De fleste har et sett vinglass stående i skapet uten å tenke særlig over hvor de kommer fra. Men bak de nordiske glassmerkene ligger flere hundre år med håndverk, og forskjellene mellom dem er større enn man skulle tro – i form, i tyngde og i hvordan glasset oppfører seg på et dekket bord. Hadeland, Magnor og Holmegaard er tre av navnene som går igjen i norske hjem, og alle tre har sin egen tydelige signatur. Skal du sammenligne dem side om side, er det greit å ta utgangspunkt i en samlet oversikt over vinglass sortert etter produsent, slik at du ser hvordan formspråket faktisk skiller seg fra merke til merke. Her går vi gjennom hva som kjennetegner hver av de tre – og hva forskjellene betyr i praksis når glasset står på bordet.

Hadeland Glassverk – norsk glass siden 1762

Hadeland Glassverk ble etablert med kongelig tillatelse i 1762 på gården Mo ved Randsfjorden i Jevnaker, og er i dag Norges eldste industribedrift i sammenhengende drift. De første tiårene handlet produksjonen om flasker, apotekerglass og medisinglass – altså rent bruksglass. Først utover 1800-tallet kom vinglass, boller og vaser for alvor inn i sortimentet. Vendepunktet designmessig kom på 1920-tallet, da Sverre Pettersen ble kunstnerisk leder og glassverket begynte å utvikle sine egne serier i stedet for å lene seg på kontinentale forbilder. Den linjen har fortsatt siden, og glasset blåses fremdeles på stedet i Jevnaker – som i dag også er blant landets mest besøkte reisemål. For deg som skal kjøpe: Hadeland-glass har gjennomgående et rolig og funksjonelt formspråk med god balanse i stetten. Det er glass som er tenkt for å brukes, ikke bare stå i vitrinen, og flere av seriene har vært i produksjon lenge nok til at det er mulig å etterkjøpe enkeltglass når uhellet er ute.

Magnor Glassverk – håndverk i grenseskogen

Magnor Glassverk ble grunnlagt i 1896 av Hans W. Haug, i Magnor helt sør i Innlandet – bare et par kilometer fra svenskegrensen. Plasseringen var ikke tilfeldig: de store grenseskogene ga brenselet som de varmeslukende smelteovnene krevde. Verket het opprinnelig Geijersfos Glasverk og fungerte de første årene nærmest som en parallell til svenske Eda Glasbruk på andre siden av grensen. I dag er Magnor kjent for håndlaget, munnblåst glass og krystall. Det er en reell forskjell fra maskinblåst glass: hvert eksemplar formes for hånd, noe som gir små variasjoner fra glass til glass. Noen opplever det som sjarm, andre som mangel på presisjon – det er uansett verdt å vite hva du kjøper før du bestiller seks like. Uttrykket er jevnt over litt mer dekorativt enn rene hverdagsglass. Slipte mønstre, tydelig lysbrytning og glass beregnet på anledninger er noe Magnor har dyrket lenge, og krystall utgjør en større del av sortimentet enn hos mange konkurrenter.

Holmegaard – dansk formspråk med lang fartstid i norske skap

Holmegaard er dansk, ikke norsk, men har hatt en så sterk posisjon i Norge at glassene fortjener plass i sammenligningen. Glassverket ble bygget i 1825 av grevinne Henriette Danneskiold-Samsøe, og akkurat som Hadeland startet det med flaskeproduksjon før servise kom inn på 1830-tallet. Det som virkelig formet merket, var Per Lütken (1916–1998). Han var kunstnerisk leder fra 1942 helt frem til sin død i 1998, og rakk å tegne over 3 000 glass. Serier som Ideelle, Skibsglas, No. 5, Selandia og Charlotte Amalie stammer fra hans hånd og omsettes fortsatt til gode priser på bruktmarkedet. Formspråket er mykere og mer organisk enn det norske – gjerne tynnere gods, rundere kalott og en lettere følelse i hånden. Det gjør glassene elegante på bordet, men samtidig mer sårbare i oppvasken.

Form, stett og materiale – det som faktisk merkes

Uansett merke er det noen få egenskaper som avgjør hvordan et vinglass oppleves i bruk:

• Kalottens form. Rødvinsglass har bredere skål som gir vinen mer kontakt med luft. Hvitvinsglass er smalere og holder bedre på temperaturen. Er du usikker, er et universalglass midt imellom et fullt brukbart kompromiss.
• Stett eller ikke. Stetten er der for at hånden ikke skal varme vinen. Glass uten stett er stødigere og enklere i oppvaskmaskinen, men varmer innholdet raskere.
• Krystall eller kalknatronglass. Krystall – i dag som regel blyfritt – gir tynnere kant, mer lysbrytning og tydeligere klang. Vanlig kalknatronglass er tyngre, mer robust og tåler maskinvask bedre.
• Munnblåst eller maskinblåst. Munnblåst gir variasjon, av og til små luftbobler og litt ulik vekt. Maskinblåst gir seks helt like glass, noe som er en fordel når du dekker et langbord.
• Vekt og balanse. Løft glasset før du kjøper, hvis du har mulighet. Et glass med tyngdepunktet for høyt oppe føles ustøtt uansett hvor pent det er.

Hverdagsglass eller festglass?

Det praktiske rådet er å ikke prøve å dekke begge behovene med ett sett. Et robust hverdagssett i vanlig glass tåler maskinvask, barn og trange skap. Ved siden av det holder det med fire til seks tynnere glass som tas frem ved anledninger. Sjekk også om serien fortsatt er i produksjon før du investerer i et helt sett. Vinglass går i stykker – det er ikke et spørsmål om, men når – og forskjellen mellom å etterkjøpe ett glass og å måtte bytte ut hele settet er stor.

Oppbevaring som tar vare på glassene

Sett glassene oppreist, ikke opp ned på kanten. Kanten er den tynneste og mest utsatte delen av glasset, og vekten som hviler på den gir mikroskader over tid. Unngå også å stable glass i hverandre – de setter seg fast oftere enn folk tror, og det er som regel da de ryker. Har du plass, er en hengende stetteholder under en hylle både plassbesparende og skånsom. Og har du først begynt å samle på flaskene som skal ned i glassene, er et vinstativ en naturlig forlengelse av glasskapet. Tynt krystall bør håndvaskes i lunkent vann. Det er som regel oppvaskmaskinens harde sluttørk, ikke selve vasken, som gjør glasset matt over tid.

Kort oppsummert

• Hadeland (1762) står for norsk bruksglass med rolig formspråk og lang produksjonshistorikk.
• Magnor (1896) er håndlaget og munnblåst, med mer krystall og et mer dekorativt uttrykk.
• Holmegaard (1825) er dansk, mykere i formen og sterkt preget av Per Lütkens 56 år som designer.
• Velg kalottform etter vintype, og vekt og robusthet etter hvor ofte glassene skal brukes.
• Kjøp fra en serie som fortsatt produseres, så du kan etterkjøpe enkeltglass i stedet for hele settet.